Forskjell på Blank diesel og farget diesel

Den store forskjellen på blank og farget diesel: Fargekoden du må kunne

Blank diesel og farget diesel er i utgangspunktet nesten identiske produkter, men det er én avgjørende forskjell som skiller dem: avgiften – og derav prisen og lovlig bruksområde.

Fargen er ikke tilfeldig. Den er en statlig markør for å skille mellom drivstoff som er pålagt full veibruksavgift og drivstoff som er fritatt for denne. Å fylle feil type diesel kan i verste fall ende med skyhøye bøter.

Blank diesel (autodiesel/veidiesel)

Blank diesel er den dieselen du fyller på vanlige bensinstasjoner, og som brukes av alle kjøretøy som skal ferdes på offentlig vei – som personbiler, lastebiler og busser.

Hovedkjennetegn:

• Farge: Klar (gulaktig som råoljeprodukter vanligvis er).

• Avgift: Inneholder full veibruksavgift, i tillegg til CO₂-avgift og grunnavgift. Dette gjør den til den dyreste typen diesel.

• Bruksområde: Lovlig for alle veigående kjøretøy i Norge.
  

Farget diesel (anleggsdiesel/avgiftsfri diesel)

Farget diesel omtales ofte som anleggsdiesel eller, misvisende nok, avgiftsfri diesel. Den er identisk med blank diesel når det gjelder ytelse og produktkvalitet, men den er tilsatt et fargestoff og kjemiske sporstoffer.

 

Hovedkjennetegn:

 

• Farge: Er tilsatt et fargestoff (ofte grønnfarge) og sporstoffer for å muliggjøre kontroll.

• Avgift: Er fritatt for veibruksavgiften, men har fortsatt CO₂-avgift og grunnavgift. Fritaket gjør den betydelig billigere enn blank diesel.

• Bruksområde: Skal kun brukes i kjøretøy og maskiner som ikke er ment for veibruk. Dette inkluderer:

  • Landbruksmaskiner (traktorer)

  • Anleggsmaskiner

  • Motorredskaper

  • Fiskebåter og andre fartøy

  • Stasjonære motorer (f.eks. aggregater)

 

Hvorfor farge og avgifter?

Fargekoden er et verktøy for å sikre at riktig avgift betales for riktig bruk.

Den høye veibruksavgiften på blank diesel skal dekke kostnadene knyttet til slitasje på veinettet som veigående kjøretøy forårsaker. Maskiner og utstyr som kun brukes utenfor offentlig vei (som traktorer på jordet eller gravemaskiner på en byggeplass), er unntatt fra denne avgiften, og får dermed bruke den billigere, fargede dieselen.

Ved kontroller fra for eksempel Statens vegvesen eller Tolletaten, sjekkes fargen (og de kjemiske sporstoffene) i drivstofftanken raskt. Grønnfarge i tanken på en vanlig personbil eller lastebil er et bevis på ulovlig drivstoffbruk.

 

Dyrt å fylle feil

Selv om prisforskjellen kan virke fristende, er risikoen ved å fylle farget diesel på et veigående kjøretøy ekstremt høy.

Dersom du blir tatt i en kontroll, ilegges du en høy avgift (som i praksis fungerer som en bot) for ulovlig bruk av avgiftsfri diesel. For tyngre kjøretøy kan denne boten komme opp i formidable summer. For mindre kjøretøy er bøtene lavere, men fortsatt svært kostbare.

 

Hva skjer ved feilfylling?

Har du fylt feil ved et uhell, må du umiddelbart melde fra til Skatteetaten. De vil kreve inn den manglende veibruksavgiften for det aktuelle kvantumet.

Ved kontroll etter en meldt feilfylling, må drivstofftanken etter en viss tid (typisk fem dager) ikke inneholde mer enn en minimal andel (for eksempel 3 %) farget diesel.

Egenskap	Blank Diesel (Autodiesel)	Farget Diesel (Anleggsdiesel)
Farge	Klar (gulaktig)	Grønn (tilsatt farge- og sporstoffer)
Avgift	Inkluderer full Veibruksavgift	Fritatt for Veibruksavgift
Pris	Høyest	Lavere
Lovlig bruk	Alle veigående kjøretøy	Maskiner og utstyr utenfor offentlig vei (traktorer, båter, anlegg)

Kort sagt: Fargen avgjør lovlig bruk og pris. Er kjøretøyet registrert for veibruk, skal du utelukkende bruke den blanke dieselen.