Forskjell på Biofyringsolje/Fame/biocaleo og Fossil fyringsolje

forskjellen på biofyringsolje/fame/biocaleo og fossil fyringsolje

Siden forbudet mot bruk av fossil fyringsolje i norske bygninger trådte i kraft 1. januar 2020, har mange huseiere med sentralfyr måttet se seg om etter grønnere alternativer. biofyringsolje har blitt det viktigste alternativet for de som ønsker å beholde sitt eksisterende fyringsanlegg.

den store forskjellen mellom de to oljetypene ligger i råvarene og miljøpåvirkningen.

Fossil fyringsolje utvinnes fra råolje, som er en ikke-fornybar geologisk ressurs. når du brenner fossil fyringsolje, frigjør du karbon som har vært lagret i jorden i millioner av år, noe som bidrar direkte til økt co2 i atmosfæren. dette er grunnen til at oljen er forbudt for oppvarming av bygg i norge.

Biofyringsolje lages av biologiske råstoffer som animalsk fett eller brukt frityrolje. Fordi råstoffene er biologiske og fornybare, er det fortsatt lovlig å bruke biofyringsolje i fyringsanlegg.

Biofyringsolje kan deles inn i to hovedtyper:

1. fame (fatty acid methyl ester): dette er den mest tradisjonelle typen biodiesel, produsert gjennom en kjemisk prosess. biocaleo er et eksempel på et merkenavn for fame-basert biofyringsolje. fame-oljer lages ofte av rme (rapsmetyl-ester) og er ansett som et godt utgangspunkt for biofyringsolje som skal brukes i kaldt klima, men de har noen praktiske begrensninger (se under).

2. hvo (hydrotreated vegetable oil): dette er en nyere og mer avansert biofyringsolje. hvo har gjennomgått en hydrogenbehandling som gjør at den kjemisk sett er svært lik fossil fyringsolje. mange leverandører anbefaler hvo100 (100% hvo) som det beste alternativet i dag.

miljøpåvirkning: reduksjon av co2-utslipp

Dette er den viktigste forskjellen for klimaet. biofyringsolje regnes som co2-nøytralt i et kretsløpsperspektiv. det skyldes at co2-en som slippes ut ved forbrenning opprinnelig ble absorbert av planten (f.eks. rapsen) da den vokste.

sammenlignet med fossil fyringsolje, gir biofyringsoljer en reduksjon i co2-utslipp på mellom 70 og 90 %. hvo100 gir typisk den høyeste reduksjonen.

Tekniske forskjeller og praktisk bruk

Selv om begge oljene kan brukes i sentralfyr, er det avgjørende forskjeller i hvordan de takler lagring og kulde.

kompatibilitet og ombygging

før du bytter fra fossil til biofyringsolje, spesielt til fame-baserte produkter, er det viktig med service og justering av brenneren samt rens av tanken. biooljen kan nemlig løsne gamle avleiringer, noe som kan føre til driftsstans.

hvo er derimot svært kompatibel med eksisterende anlegg og krever ofte kun minimale justeringer fordi den kjemisk sett er så lik den fossile oljen.

kuldeegenskaper og lagring

Den største ulempen med fame-baserte oljer er deres begrensede kuldetoleranse. fame kan begynne å fryse ved temperaturer så høyt som minus 4 til 5 °c, noe som er upraktisk i norge og kan kreve at oljetanken plasseres innendørs eller graves ned.

Hvo har derimot svært gode kuldeegenskaper, ofte ned mot 34 minus , og har lang lagringsstabilitet. dette gjør at hvo kan lagres og håndteres på samme måte som den gamle fossile fyringsoljen. Denne kan altså brukes i nødaggregater og som spissfyring. 

kort oppsummert

For de fleste norske huseiere som konverterer fra fossil fyringsolje, er hvo100 det enkleste og mest driftssikre valget. det gir høyest co2-reduksjon, har best kuldeegenskaper, og er mest kompatibelt med eksisterende anlegg. uansett valg av biofyringsolje er det en stor miljøgevinst sammenlignet med den forbudte fossile fyringsoljen.

hvilke tekniske krav stiller egentlig fyringsanlegget ditt til biooljen?